Varamann Frank
Varamann Frank

Her kan du lese andakten som stod på trykk i siste nummer av menighetsbladet.

Han var varamann til menighetsrådet. Dukket trofast opp hver gang det var møte, sånn en gang i måneden, omtrent. Og gikk til gudstjeneste omtrent like ofte. På møtene sa han sjeldent noe. Heller ikke så mye mellom møtene. Menigheten fikk ny prest, den første kvinne. En dag møttes de to ved vaffelbordet under kirkekaffen. Han presenterte seg som Frank. Frank. Det var omtrent den samtalen.
Et halvt år senere kom de i prat. Mot slutten av den lille samtalen sa han lavt, men tydelig: Takk for at du ser meg! Sognepresten ble stille, og gikk forbauset bort, som det står i skriften.
Da de igjen møttes på neste menighetsrådsmøte så benyttet hun anledningen til å spørre. Hva mener du med: -Takk for at du ser meg? 
Svaret kom, kanskje med litt sårhet i stemmen, - det er det ikke så mange som gjør. Men du ser opp når jeg kommer inn i rommet og du møter øynene mine, du smiler eller nikker til meg. Og så føyde han til. Og du sier navnet mitt. Det satt i den nye presten lenge: -  Og du sier navnet mitt!
I kirken i Dalen har vi gode ønsker om både om det ene og det andre.  Vi skal bli bedre på trosopplæring, bedre på det vi allerede holder på med, vi vil være flere til gudstjeneste, og vil gjerne se både kjente og ukjente på våre arrangement.  Vi har planer for alt slikt.
Som sagt: Planer, men uten at vi ser hverandre, stopper opp og nevner hverandre ved navn, så er det bare planer.
Slik er det nok eller i livet også. Vi har mange planer.  Erfaringen er at de fleste planer de kan ikke realiseres alene.  Det hjelper hvis vi kjenner noen. Helst ved navn.
Frank lærte presten litt om det.

Ikke så ulikt det vi finner hos Lukas står det slik: Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen.  Der var det en mann som het Sakkeus. Han var overtoller og svært rik.  Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst.  Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre for å få se ham på et sted hvor han måtte komme forbi.  Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg.» (kap.19.)

Bjørn Moe, fungerende sokneprest